En forunderlig verden dette med glasur.
Endelig etter flere tester fikk jeg til en matt, lavtbrennende glasur med knall blålilla farge.
Alle tester har vært like, uansett hvilken plassering i ovnen.
Så da smeller en jo til og boltrer seg litt!
over: Testflis foran viser jo et bra resultat, men se bare...bakerst til venstre stod nederst i ovnen, og ble som den skulle, bortsett fra litt for tynt lag. Den til høyre stod lenger opp i ovnen, og sammen med de som stod øverst ble den delvis blank.
Slik kan det gå.
over: Så er det selvfølgelig stor forskjell på dypping i glasuren, og pensling. Den blålilla er dyppet på hodet, penslet resten, noe som vises godt. Stor forskjell i farge og dekning. Akkurat på disse her gjør det ingenting.
( Disse er tenkt som pynt på blomsterstøttepinner av bambus.)
over: Som vanlig gidder jeg ikke lage alle like, hverken i farger eller utforming. De med hode har fått ymse hodepryd, her er både kongelige, med turban, cowboyhatt og kun med følehorn. Dette utvikla seg fordi følehorna blir ekstra utsatt for brekkasje.
Det nærmer seg slutten på lageret av Fajanseleire, nå har jeg kommet til at tiden igjen er moden for steingodsleire. Steingods brennes mye høyere, er dermed sterkere og har flere glasurvalg.
Men den viktigste grunnen er at jeg er så lei av krakelering, et evig problem på lavtbrennende leire hos meg.
Har prøvd utallige ferdigkjøpte glasurer fra forskjellige leverandører, samtidig som jeg har blanda og miksa selv.
Nok er nok.